Oppdaget sjeldne siamesiske druer under OKR-gjennomgang

Før OKR-gjennomgangen til Digital utvikling onsdag 12. februar ble Jenny Aasebø (kjent fra nylig avviklede jennyaaseboe.no) spurt om hun kunne ordne snacks til møtet.

- Å få det ansvaret fra William var veldig stort og tillitsfullt. Jeg skjønte at dette også kunne påvirke min videre karriere i Digital utvikling. Jeg følte et ansvar større enn meg selv, sa Jenny.

Som lyn fra klar himmel

Men det var ikke bare-bare å finne snacks som kunne passe til et møte som var satt til kl 9 om morgenen.

- Det var en reise, både fysisk og emosjonelt. Jeg ønsket å redefinere hva snacks betyr i en OKR-sammenheng. Jeg måtte holde hodet kaldt. Tenke stort. Helhetlig. Langsiktig. På vei til kassen gikk jeg med en følelse av stolthet. Jeg hadde ikke bare handlet snacks. Jeg kom til å skape en opplevelse.

Jenny hadde gjort det umulige: Hun hadde funnet en kombinasjon av møtesnacks som var både tiltalende, relativt sunn og passet til frokost. Snacks-sortimentet hadde litt av alt: Kaffe, smoothie, kjeks og druer.

Lite visste Jenny at hun hadde kjøpt en pakke som inneholdt siamesiske druer, noe som skulle endre dagen til kollega Marie Holter.

Som lyn fra klar himmel oppdaget kollega Marie Holter at hun hadde fått en drue som var to druer - eller to druer som hadde blitt til én. De hadde hver sin stilk, men hadde vokst sammen som én. For et funn!

- Jeg måtte skjule min begeistring for ikke å forstyrre mine kolleger som presenterte sine OKR for resten av avdelingen. Det var veldig nyttig å høre mer om hva de ulike teamene hadde satt som mål for tertialet, og jeg ville ikke styre oppmerksomheten bort fra det som jo fortsatt var dagens viktigste tema. Etter å ha tatt bilde spiste jeg druen(e). De(n) smakte helt vanlig, sier Marie Holter.

Jenny Aasebø, som kjøpte druene, hadde dette å si:

- Overveldet. Rett og slett. Hva betydde dette? Var det et tegn? En metafor på samarbeid og samhold? Hva var sjansen liksom? Jeg har skrytt mye av det til vennene mine.

Midt i dette magiske øyeblikket kjente Marie Holter likevel på en liten skuffelse: Skulle hun ikke motta noen premie for funnet av de siamesiske druene? Ikke så mye som en marsipangris eller en pins?

Siden har hun slått seg til ro med at funnet var en premie i seg selv, et øyeblikk hun kan se tilbake på med stolthet. Nok en stor matopplevelse i Bymiljøetaten!